Tungetale i Den Hellige Ånd.

Hvit due er bilde på D.H.Ånd.

Hvit due er bilde på Den Hellige Ånd.

Et bønnespråk med Gud.

Noen ser på tungetale som noe merkverdig og ekstatisk, en slags religiøs trance.
For dem som selv har pesonlig erfaring med tungetale, er det derimot til stor hjelp.
Bibelen snakker om at vi ikke alltid vet hvordan vi skal be, men " Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord" (Romerbrevet kap.8. vers 26)
Tungetale er dette bønnespråket som trer i kraft når man ikke bare vil be i egne tanker og ord, men også med sin ånd.
Personer som taler i tunger har samtidig kontroll over seg selv og kan starte og slutte å tale i tunger når han selv vil.
Dette skjer altså både i den personlige bønn og i fellesskap. med andre kristne.
Den åndsfylte personen bestemmer selv omman vil la tungetalen komme ut med stemmelyd eller holde det inni seg.
Det er heller ingen begrensning på hvor dette kan skje.

Tungetale oppstod som en urkristent fenomen første gang på pinsedag i Jerusalem (Apostlenes Gjerninger kap. 2)
Det kom "et brus fra himmelen", det så ut som ild satte seg på hver enkelts hode og disiplene begynte å tale i andre tunger - eller på andre språk.
Resultatet av dette var at Jesu etterfølgere fikk en mye større frimodighet og glede, og de mottok også åndelige gaver som ble en manifetasjon på at Gud var med dem.
Det er derfor pinsevennene legger så stor vekt på å forkynne det budskap som er knyttet til pinse og det som forandret noen redde disipler til å bli frimodige apostler.

Erfaringene rundt om i verden i dag bekrefter at det er de åndsfylte kristne som er de sterkeste støttespillere for menighetsvekst og framgang i Guds rike.
Prioriteringen av denne forkynnelsen er nok mye av årsaken til at pinsebevegelsen har den klart største framgang av evangeliske trossamfunn på verdensbasis i dag.

Tungetale og åndensfylde er naturligvis ikke forbeholdt pinsevenner.
Innenfor en rekke andre kristne miljøer og organisasjoner, som OASE-beveglsen, trosmenigheter, bapister, misjonsforbundsmenigheter, er det mange som har gjort erfaringer med tungetale og Den Hellige Ånds gaver.

Det er likevel liten tvil om at det i de fleste kirker og menigheter er behov for at flere kristne kunne oppleve et rikere kristenliv med et sterkere innslag av åndelige gaver.
Her har Pinsebevegelsen vært en banebrytende og holdt disse åndelige verdiene oppe i Norge siden gjennombruddet på 1900-talet.

"For de som taler med tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, men han taler hemmeligheter i Ånden.
Den som taler med tunger, oppbygger seg selv.
for når jeg ber med tunger, da er det min ånd som ber, men min forstand har ingen frukt av det.
Hvorfor er det så? Jeg vil be i ånden, men jeg vil også be med forstanden.
Jeg vil lovsynge i ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden."
(Paulus 1.brev til Korint, kap.14.)

Mange mennesker snakker nedsettende om tungetale. De har ingen rett til det, og det er galt å bedrøve Guds Ånd.
"Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er et segl dere er merket med helt til forløsningens dag." (Paulus Efeserbrev. kap.4. vers 30).

Dette stykke er et utdrag av fra boka; "Tro og Lære".